Littpod

Med Bjarte Hjelmeland og biskop Halvor Nordhaug. På troen løs er en møteserie der biskop Halvor Nordhaug slipper troen løs fra kirkens indre rom og utsetter den for spørsmål, kritikk og forsvar. Han inviterer tvilere, troende, ateister og alt i mellom. Tvilen følger alltid troen. Men er den en venn eller en fiende? Tvilen gjør troen usikker og det kjennes vondt. Men en fast tro uten tvil er kanskje heller ikke noe å trakte etter? Bjarte Hjelmeland er en troende tviler og samtaler om dette med biskop Halvor Nordhaug.

Vivian Gornick (f. 1935) regnes som en sentral amerikansk memoarforfatter, essayist, kritiker og feminist. I år kom den første memoarboka hennes på norsk ut til strålende kritikker. Med varme og analytisk presisjon forteller Heftige bånd om Gornicks oppvekst i den jødiske arbeiderklassens Bronx på 1940-tallet, om en klassereise gjennom utdannelse, og om kampen for å bli en selvstendig skrivende kvinne. Ikke minst beskriver boka de heftige båndene mellom forfatteren og moren, som sammen trasker gatelangs i New York mens de minnes, krangler og sakte blir klokere i leserens påhør. Oversetter Johanne Fronth-Nygren innleder om sin inngang til forfatterskapet, før hun samtaler med kritiker og oversetter Margunn Vikingstad om utfordringene ved å oversette Gornicks memoarbok. Hvilke forskjeller finnes mellom norsk og amerikansk fortellende sakprosa? Hvordan kan de litterære grepene i amerikansk sakprosa overføres til norsk? Hvordan finne den rette balansen mellom det bronxsk uvørne, det forfint beleste og det analyt

Hvordan praktiserer man poesi? Og hvordan ser et liv i poesiens tjeneste ut? Vi har invitert de poetiske superstjernene Eileen Myles og CAConrad til en samtale om poetisk praksis og kunsten å leve et vilt og poetisk liv. Eileen Myles er en av USAs største nålevende poeter. Hun har utgitt over tyve bøker i ulike genre. CAConrad kommer fra Pennsylvania, USA. Hans poesi utforsker blant annet grensene for selvet og de andre. Eileen Myles er en av hans viktigste inspirasjonskilder. Arrangementet er et samarbeid mellom Bergen Kunsthall og Litteraturhuset i Bergen i forbindelse med Beatrice Gibsons utstilling I Couldn’t Sleep in My Dream, 25. januar–31. mars, Bergen Kunsthall. Utstillingen viser Gibsons nye film Hope I'm Loud When I´m Dead (2018) som er et portrett av de amerikanske poetene CAConrad og Eileen Myles.

Tror du på spøkelser? Litt? Da er du ikke alene. I 2015 skrev The New York Times at det er flere nordmenn som tror på spøkelser, enn som tror på Gud, og Åndenes makt er en av Norges mest populære serier noensinne. Men spøkelser har også en lang litterær tradisjon, fra Hamlet til Laban. Hva er det med spøkelser som er så fascinerende? Med Tom Strømnæss, Erling Sandmo og Louise Mønster. Samtaleleder: Ingvild Bræin.

Er noe moralsk riktig fordi Gud befaler det, eller befaler Gud det fordi det er moralsk riktig? Dette er Euthyphros dilemma, som vi møter i Platons dialog Euthyphro. Spørsmålet er viktig og har med moralens grunnlag å gjøre. Kan vi ha moral uten religion? Hva er egentlig moral? Hva er forskjellen på god og dårlig moral? Kan moral læres eller er det medfødt? Det blir samtale om disse spørsmålene mellom filosof Henrik Syse, Institutt for fredsforskning (PRIO), og professor emeritus Torbjørn Tännsjö, Stockholms universitet. Både Syse og Tännsjö er erfarne moralfilosofer og aktive samfunnsdebattanter, og samtalen ledes av filosof Espen Gamlund.

Om engstelse, kontrollhysteri og bratt skikjøring. Er det lurt å gi GPS-klokke til førsteklassingen i tilfelle kidnapping? Hvor farlig er en bananbit for toåringen? Er det smart å ta en sjekk hos legen så ofte som mulig? Hvor mye tvang og overvåking skal man bruke i psykiatrien for å unngå et selvmord? Mange vil mene at det gode liv må innebære noe fare. På møtet vil vi snakke om gleder og farer ved basehopping, fjellklatring og annen frivillig risikoatferd. Peker slike aktiviteter på verdier som går tapt i helsevesenets omsorgsiver og snusfornuft? På møtet deltar sosialantropolog og skikjører Maria Hesjedal. I masteroppgaven På rett sted til rett tid? Bratt skikjøring mellom risiko og flyt skriver Maria: Alpin skiferdsel kan sees på som et felt med to ytterpunkter, - det ene karakterisert av positive opplevelser som flyt, utfordring og spenning, - det andre preget av de negative sidene knyttet til frykten og risikoen for snøskredet. Det som skjer i dette feltet befinner seg mellom disse to motstridende yt

Claude Royet-Journoud er en av Frankrikes viktigste samtidspoeter. Han er mest kjent for sin språklige minimalisme; en knapp stil uten metaforer eller poetisk symbolikk. Han har selv sagt at poesien hans handler om å undersøke grammatiske strukturer, ikke om private erfaringer. Er det i det hele tatt mulig å skrive en slik poesi? Royet-Journouds norske oversetter, Jørn H. Sværen, og poet og ivrig Royet-Journoud-leser, Henning Bergsvåg, kommer til Lyrikksalong for å snakke om et forfatterskap som betyr mye for dem begge. Samtalen ledes av Fredrik Hagen. Lyrikksalong er støttet av Fritt Ord, Hordaland fylkeskommune og Litteraturhuset.

Hvordan sørger vi for at også dem med store kapitalinntekter bidrar til fellesskapet i framtida? Vi står overfor flere utfordringer når det gjelder skattesystemet vårt i tida som kommer. Over tid har vi sett en vridning i skatt fra kapital til inntekt. Det er ikke noe rettferdig i det, men det kan være gode grunner til denne utviklingen likevel. Kapitalen er for eksempel langt mer mobil enn mennesker og kan enkelt flytte ut av land med høy skatt. Det kan være vanskelig for en liten åpen økonomi som Norge å ha en høyere selskapsskatt enn våre naboland for eksempel. Samtidig som skatt fra kapital utgjør en mindre andel, taper vi hundrevis av milliarder av dollar i skatt fra multinasjonale selskaper grunnet skatteunndragelse og skatteomgåelse. Befolkninga tar regninga. Du møter: Bjørn Sandvik, UiB Jarle Møen, NHH Marianne Marthinsen, Ap Elin Sarai, partner EY Moderator: Hannah Gitmark, fagrådgiver i Tankesmien Agenda

Den danske poeten og oversetteren Mette Moestrup forteller om Sylvia Plath og hennes roman, The Bell Jar (1963). Moestrup vil bl.a. diskutere forholdet mellom det private og politiske, overflate og dybde i Glassklokken, som hun i 2016 nyoversatte til dansk sammen med kollegaen Olga Ravn. Moestrup vil også fortelle om oversettelsessamarbeidet som metode.

Hvem har vi tillit til når helsen svikter? Og ikke minst: Hva baserer vi valget på? Få tema fenger like sterkt som forholdet mellom skolemedisin og alternativ medisin. Står førstnevnte for objektiv vitenskap og sistnevnte for kvakksalvere som skor seg på andres ulykke? Eller er skolemedisinen en stivnet tradisjon som heldigvis blir utfordret av retninger som ser kropp og sjel i sammenheng? Utelukker tradisjonene hverandre, eller kan de kan tilføre hverandre innsikter slik at vi brukere kommer best mulig ut? Til Prosalong kommer Anne Kalvig, professor i religionsvitenskap med forsking bl.a. på åndelig helse, Audun Myskja, lege, forfatter og drivende kraft bak Senter for livshjelp og Geir Olve Skeie, nevrolog og pianist, aktuell med boken Musikk og hjernen. Samtalen ledes av Grethe F. Syéd.

Med teatersjef Agnete Haaland, Oslos biskop Kari Veiteberg og biskop Halvor Nordhaug. På troen løs er en møteserie der biskop Halvor Nordhaug slipper troen løs fra kirkens indre rom og utsetter den for spørsmål, kritikk og forsvar. Han inviterer tvilere, troende, ateister og alt i mellom til samtale. Denne gangen får han besøk av teatersjef Agnete Haaland og Oslos biskop Kari Veiteberg som har forsket i grensefeltet kirke/teater. Hva betyr kirken og scenekunsten for kveldens gjester? Hva er likt, og hva må være forskjellig? Har kirken og scenekunsten en framtid? I så fall: Hvorfor og hvilken? Hva betyr felleskap, i teatret, i kirken og i livet ellers?

Bergen Journalistlag inviterer til samtale. Noreg har fleire aviser med kristen føremålsparagraf. Kva gjer det med jornalistikken, og kva rolle har desse avisene? Var Vårt Land uavhengige nok i dekninga av KrFs vegval? Kvifor er det VG og ikkje kristenavisene som kjem med avsløringane om mirakelpredikantane? Og kva slags rom er det for livssynsjournalistikken framover? Bergen Journalistlag startar opp den nye debattserien Redaksjonsmøtet på Litteraturhuset i Bergen. På det fyrste møtet kjem: – Gard Steiro, sjefredaktør i VG – Alf Gjøsund, fungerande redaktør i Vårt Land – Astrid Dalehaug Norheim, nyhenderedaktør i Dagen – Fleire deltakarar kjem. Debattleiar: Jens Kihl, kommentator i BT og leiar for Bergen Journalistlag. Redaksjonsmøtet er debattar av og for mediefolk i Bergen, men du er like velkomen om du er lesar, sjåar eller lyttar.

Får du av og til dårlig samvittighet og føler at du ikke strekker til som forelder? Fortvil ikke, vi har historietimen for deg! Forfatter og litteraturviter Cecilie Winger har tatt et dypdykk ned i barndommens historie. Det viser seg at langt fra alt var bedre før. Jo lenger tilbake i historien vi går, desto lavere nivå er det på omsorgen for barnet, og desto mer sannsynlig er det at barnet ville bli drept, forlatt, slått, plaget og misbrukt seksuelt, skriver Winger i boken. Hun tar oss til Paris på 1700-tallet og det gamle Hellas hvor skrekkinngytende eksempler viser oss at det er et relativt nytt fenomen å anse barn som mennesker og å føle sympati med dem. Silje Stavrum Norevik intervjuer forfatter, oversetter og litteraturviter Cecilie Winger.

Kva er norsk kultur? Kva er norsk identitet? Og korleis har dei blitt forma? Dette er spørsmål forfattaren Kaj Skagen nærmar seg i boka Norge, vårt Norge. Det vi oppfattar som «det norske» har blitt skapt gjennom motsetninga mellom metafysikk og sosial radikalisme, hevdar Skagen. I dette foredraget fortel han om ånds- og idékampane som har lagt grunnlaget for det moderne Noreg, og kva som trugar den norske identiteten i dag.

Den norske kyrkja er ikkje lenger ei statskyrkje. Korleis har ho endra seg? Og kva skal ho vere i dag? Journalist Tomm Kristiansen og prost Trond Bakkevig fortel sin versjon av dei siste femti års kyrkjehistorie i boka Da Gud skiftet mening. I dette foredraget vil Tomm Kristiansen fortelje om korleis kyrkja har gått frå bibeltruskap til å vigsle kvinnelege prestar og homofile, og om kyrkja sitt engasjement i kampen mot apartheid, mot atomvåpen og for miljøet.

Sjangeren nature writing breier om seg. I boka Skogens historie viser forskar og forfattar Reidar Müller kva for plass skogen har i menneska si førestillingsverd, men også kva tyding den har for dyra, særleg for ulven. Medan Müller vandrar i skogen, tar forfattar Andreas Tjernshaugen oss med ut på djupet. I boka Hvaleventyret skriv han om blåkvalen, det største dyret som nokon gong har eksistert. Er forholdet vårt til naturen i ferd med å endre seg? Og korleis kjem dette til uttrykk i litteraturen? Samtalen blir leia av journalist og forfattar Kjersti Sandvik. I samarbeid med Prosalong/Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening.

After writing non-fiction books and essays about conditions in Spain’s Basque country, Edurne Portela published her novel Mejor la ausencia in 2017. It follows the main character, Amaia, through her upbringing in Bilbao during the 1980s and 1990s, in an environment affected by political violence from the ETA, deindustrialisation and unemployment. The book won the Spanish booksellers’ prize. Portela meets author and historian Sigrun Slapgard for a conversation about how the blood-stained past impacts on the present and about the opportunities for liberation to be found in literature.

Korleis sørgjer Noreg etter 22. juli? Og korleis blir denne sorga behandla i kunsten? Først kom sakprosabøkene, så kom skjønnlitteraturen, romanane og dikta, til slutt filmane. Kva kjenneteiknar denne litteraturen, og korleis skil skjønnlitteraturen seg frå sakprosaen i måten sorga blir skildra på? Aage Storm Borchgrevink ga ut sakprosaboka En norsk tragedie i 2012, Brit Bildøen romanen Sju dagar i august i 2015, diktsamlinga Vandreutstillinger av Cecilie Løveid kom i 2017. Samtalen blir leia av forskar på Utøya-litteratur og -film, professor Anne Gjelsvik.

Nell Irvin Painter started studying art after retiring as professor of history at Princeton. She has written about the experience of being a woman with a long life behind her in the midst of a group of creative young people in her book Old in Art School. Jan Grue has also described what it is like to be almost – but only almost – like everyone else. In Jeg lever et liv som ligner deres, he writes about being an academic, an author, and a wheelchair user. The two meet for a conversation on body, art and identity, moderated by Per Buvik, professor emeritus in comparative literature.

Vi opnar søndagsprogrammet med ei reise jorda rundt. Som Phileas Fogg i den berømte romanen Jorden rundt på 80 dager dreg vi austover. Bli med Marta Breen til Oslo, Tomas Espedal til Roma, Hilde Kvalvaag til Kiev, Morten Traavik til Pyongyang, og Sigrun Slapgard til San Salvador. Restauranten Colonialen serverer små rettar frå kvart land.